Det er stakene det handler om

Hemmligheten bak jevn fletting

Den vanligste nybegynnerfeilen på gitar, skal være å bli alt for oppheng t i venstrehånda - fingrene som skal treffe grep,  fremfor høyrehånda - hvordan man slår over strengene.

Overført til kurv, er det akkurat det samme. Fingrene skal treffe grepet, åpenbart, "foran to og bak en" - men det er hvordan vi gjør bevegelsene som gjør hele forskjellen. Hvordan vi beveger oss foran og bak en stake.

For å få til en jevnt flettet kurv er det ikke fletteteknikkene det handler om, men hvordan du håndterer stakene, de som står oppover. Det er stakene det handler om, det er de du må fokusere på. Løfte blikket, se hvor de er på vei.

Kurven blir slik som stakene står.

Se oppover, og inn i fremtiden. Heller de skjevt til den ene siden? Går de utover slik du vil, eller peker de kun rett opp? Står de fint og jevnt på rekke, eller ligger de som et vaskebrett der en peker inn og en annen peker ut?

Hver gang vi fletter forbi en stake, låser vi den slik den står. Står den skjevt, låser vi den i den skjeve posisjonen. Fletter vi flere runder uten å tenke på stakene, er det vanskelig å rette de opp igjen etterpå.

For hvert "slag" som det heter (for hver gang vi går foran og bak en stake), må staken kontrolleres, det jeg ser etter er:

1. Står den loddrett opp, eller er den skjev?

2. Har staken den helningen utover som jeg ønsker?

3. Hvordan står den i forhold til sidemannen?

Å låse stakene èn etter èn bortover så de "snakker sammer", er på samme lag, en del av samme helhet - da får du en fin kurv! Blikket må løftes, og en gang i mellom reiser jeg meg også for å se kurven ovenifra og ned. Fra denne vinkelen er helningen på kurven så mye synligere, om sidene har samme vinkel eller om stakene på den ene siden er rettere enn på den andre siden.

Det er stakene det handler om, ikke fletteteknikkene.