Hvorfor kurvmaker

 La ut et innlegg på Instagram og fikk så mange fine kommentarer at jeg reposter det her på bloggen: 

Jeg heter Kristine og har utdannet meg til kurvmaker (etter bl.a. en master i filosofi) - fordi jeg oppriktig mener håndverk i naturmaterialer er noe vi trenger mer av.

Behovet for norskprodusert håndverk er ikke bare et behov for kortreiste og bærekratige *produkter*, men enda mer for kunnskap. For påminnelse om at tingene vi omgir oss kommer fra et sted. For tiden, innsatsen, og alle skjulte kostnader som ligger bak.

Å ikke vite hvor tingene i livet vårt kommer fra, eller hvilke stoffer de er satt sammen av, er blitt en ny normal. Helst vil vi ikke vite - men hva gjør det med oss og vår evne til å ta beslutninger, når vi kollektivt fornekter en forståelse av det materielle i livene våre?

Vi drukner i masseproduksjon, og har en modell der vi leker rike ved å vasse i billige produkter skapt i utnyttelse av andre (og miljøet åpenbart). Men selv om økonomien påstår at det ikke finnes alternativer, er det ikke sant at vi ville vært fattige uten billigshoppingen. Mye av hva vi trenger er allerede tilgjengelig for oss, og har vært det i århundrer - om vi bare tar oss tid til å bli kjent med ressursene og kunnskapen som varsomt har blitt tatt vare på - frem til nå.

Jeg brenner for formidling av kurvfletting, både som motkultur og som meditasjon. Jeg elsker det konkrete i kurvene, at de kan frembringes - uten mellomledd - bare ved en jordlapp og en kniv. Og hvordan gjennomførelsen tvinger frem både langsomhet og tilstedeværelse.

Jeg bor på en gård i Larvik, med pilåker, kurslokale og overnattingsrom for de som har lyst til å komme å lære å flette sin egen kurv. Jeg har også et nettkurs for de som ønsker å gå i dybden og fordype seg over et år.